Semester/år: Høst 2009
Veiledere: Studio Bygg 3, v/ Per Olaf Fjeld, Lisbeth Funck og Rolf Gerstlauer
Biveileder: Monika Bakke, daglig leder, Wave Energy
Jeg vokste opp på den værharde Nordsjøkysten og er betatt av de voldsomme sidene ved havet, kreftene og det overveldende synet av store vannmasser som treffer land. Slike krefter kan være farlige, men representerer også store mengder energi som kan komme til nytte.
Ca 90 prosent av verdens energibruk er basert på fossilt brensel, med store miljøkonsekvenser. Vi ser etter nye, rene energikilder, og havet står for enorme ressurser som er klare for å høstes.
Fokuset på vindkraft har lagt det store bølgekraftpotensialet langs vår lange kyst i skyggen, til tross for at det er 5 ganger så kraftig som vindkraft, og mer stabilt.
I forhold til offshoreanlegg er kraftverkutbygginger i kystsonen mer kontroversielle ettersom de medfører store inngrep i landskapet. Derfor er de interessante som utgangspunkt i en diskusjon om hvordan installasjoner for fornybar energi kan fremtre uten unødvendig brutale landskapsinngrep og hvor opplevelsesaspektet er ivaretatt.
Jeg brukte teknologien til firmaet Wave Energy, som planla et pilotanlegg på Kvitsøy i Rogaland. Som så mange andre anlegg for fornybar energi, ble også dette stanset av naboklager.
Inspirasjon for tilnærmingsmåte er de store plattformene jeg opplevde på nært hold i oppveksten, som til tross for sin brutale tilstedeværelse ikke etterlater seg synlige spor når de er slept bort.
Installasjonenes plassering og orientering bestemte jeg ut ifra bølgemålinger på lokasjonen og topografi. Utstrekningen ble avgrenset på bakgrunn av viktige siktsektorer. Disse undersøkelsene resulterte i 5 installasjoner ”skreddersydd” inn i landskapet.
Prosjektet er et fungerende kraftverk, uten tilleggsfunksjoner for iscenesatt opplevelse. Dramaet er i seg selv sterkt nok. Installasjonene skal oppleves på avstand, med frådende vannmasser som glir uhindret over og eksponerer dem i ulik grad, alt etter dagens værsituasjon. Når bølgene slår riktig høyt, oversvømmes de helt og avdekkes når bølgene ruller ut igjen.
Installasjonene er bygget i stål, som maskiner i landskapet, noe som bidrar til dramaet ved at lyden av bølgene som skyller over og duren av turbinene forplanter seg gjennom konstruksjonen.
Det er ikke bare i energiprosessen det dreier seg om vann, vannet sørger også for bæringen av installasjonen. Istedenfor understøttelser av store dimensjoner, gir et skroglignende sjikt av vanntette skott oppdrift til å holde installasjonen flytende. Et minimum av fundamenteringspunkter til fjell holder den stabilt nede.
De fem installasjonene vil til sammen produsere 6. 570. 000 kWt pr. år. Det vil kunne forsyne 328,5 husstander med strøm, litt i overkant av Kvitsøys behov.
Bildetekster:
|
Hovedbilde |
Lengdesnitt |
Lengdesnittet viser vannets gang gjennom energiprosessen, fra bølgeslotsene foran, via reservoarene og turbinhallen. Øverst ligger generatorrommet. Vannet slippes ut igjen fra turbinene bak i den rolige renna mellom holmene og land. |
|
Bilde 2-6 |
Bølgeklima og landskapsforutsetninger på lokasjonen |
Kartlegging av bølgeklima ble fremstilt grafisk. Kombinert med ønskede topografisituasjoner og siktlinjer ble installasjonenes plassering og orientering fastlagt. |
|
Bilde 7 |
Situasjonsplan og - snitt |
Bølgekraftverket ligger i det særegne landskapet på Kvitsøys vestside. Det er delt opp i fem installasjoner og plassert i ”landskapslommer” ved Klavenesholmene. |
|
Bilde 8 |
Tverrsnitt gjennom turbinhallen |
Tverrsnittet viser selve hjertet i anlegget, turbinhallen med generatorene over. Snittet viser også hvordan installasjonen bæres av oppdrift og dermed ikke griper inn i landskapet under. |
|
Bilde 9-10 |
Perspektiver |
|