Semester/år: Høst 2009
Veileder: Knut Hjeltnes Biveileder: Siri Moseng
Fra turismens oppblomstringstid på 1930-tallet ble pensjonatet en vanlig form for overnatting og feiremål. Ordet pensjonat bringer frem bilder av sommer, hammock og kaffe og kake, hengekøye, croquet, cluedo i en hage som bugner av blomster i alle farger. Det gir assosiasjoner til late feriedager hvor tiden går langsomt.
I Brekkestø, på Justøy i Lillesand kommune i Aust-agder, var det en gang i tiden 5 pensjonat. I dag er det kun ett pensjonat igjen, Brekkekjær Pensjonat. Brekkekjær pensjonat har noen få rom i hovedhuset og ellers er overnatting mulig i campinghytter som ligger spredd ut i terrenget. Pensjonatet er i dag et sted som i tillegg til å huse sommergjester også aktivt benyttes av lokalbefolkningen til alt fra basarer, loppemarkeder, møter for velforeningen og bryllup. Pensjonatet ligger ca. 350 m fra Brekkestø havn og har ingen sjøutsikt eller egen strandlinje.
Anlegget er pr. i dag svært forfallent og eierne ønsker å endre driften og rive den eksisterende bygningsmassen til fordel for et stort spa-hotell. Et spa-hotell vil ha en karakter og størrelse som ikke samsvarer med de forutsetninger Brekkestø i dag har til å ta i mot sommergjester og gjør at lokalbefolkningen ikke kan ta i bruk stedet på samme måte som i dag.
Jeg har i oppgaven min ønsket å tegne et nytt overnattingssted i Brekkestø, en tolkning av pensjonatet, et mindre overnattingssted med et personlig preg som ivaretar følelsen av å være på besøk hos noen man kjenner mens man er på ferie. Samtidig var det viktig at dette nye anlegget fortsatte å være et sted som lokalbefolkningen vil kunne benytte.
Brekkestø har i dag ingen steder hvor tilreisende kan møtes og et nytt pensjonat i Brekkestø vil kunne bli et nytt samlingspunkt også for båtgjester og de som har feriesteder i området.
I min oppgave ønsket å se på hvordan man kan bygge nytt og samtidig ivareta pensjonatets karakter og kvaliteter. Den eksisterende bygningsmassen til Brekkekjær grenser til vernesonen i Brekkestø og jeg ønsket å søke en arkitektur for anlegget som spiller opp mot dette gamle bygningsmiljøet som er preget av smug og hager imellom små hvitmalte hus i klynge.